STALKER – Verk Produksjoner (N)


Arrangementdetaljer


Nok en gang kan vi tilby Tromsøpublikummet en Heddaprisvinnende godbit fra Verk Produksjoner.
For «Stalker» mottok de i 2013 prisen; Årets forestilling. Samme pris som de i 2011 fikk for «Det eviga leendet».

Forestillinga spilles også 3. mai kl. 18:00

I «Det eviga leendet»  som vi hadde på programmet i 2012 satte de Gud på scenen og stilte ham forvirrende spørsmål. Denne gangen er det ikke en Gud, bare Sonen.
I Stalker, som i flere av Verk Produksjoners forestillinger er spørsmålet
» Hvordan forholde seg til vår egen tid, og  hvordan fortsette og leve når alle illusjoner er borte» et sentralt tema.

«..en sjeldent bevegende forestilling»
   Aftenposten

 «Stalker er en forestilling man kunne ønske bare kunne vare, vare og vare.» 
NRK.    Les mer

Verk viser oss styrken i det svake. Det er et ekstremt sympatisk prosjekt.
Scenekunst. no  Les mer

Spillestilen har sitt visuelle sidestykke i Signe Beckers campy, Nille-barokke scenografi, som er en viktig del av Verks uttrykk. Sammen går de to nærmest opp i en høyere enhet av vindskjev skjønnhet. 
Morgenbladet    Les mer

I PROGRAMMET TIL FORESTILLINGA SKRIVER VERK: 

 » Let´s everything that´s been planned come true. Let them believe. And let them have a laugh at their passions. Because what they call passion actually is not some emotional energy, but just the friction between their souls and the outside world. And most important, let them believe in themselves, let them be helpless like children, because weakness is a great thing, and strength is nothing. When man is just born, he is weak and flexible, when he dies, he is hard and insensitive. When a tree is growing, it is tender and pliant, but when it´s dry and hard, it dies. Hardness and strength are death´s companions. Pliancy and weakness are expressions of the freshness of being. Because what has hardened will never win.»  Stalker

Det hele starta med at vi kom over en ny bok av Geoff Dyers: Zona som handler om at forfatteren gjenforteller hele filmen Stalker, samtidig som han forteller anekdoter fra den tida han så filmen, referanser og personlige betraktninger.

Tidlig i prosessen intervjuet vi noen folk om filmen Stalker. De forsøkte etter beste evne å huske tilbake til den tida da de så filmen,  rekapitulere hendelser, og gjenfortelle hva de husket fra filmen.
Etter et par intervjuer forkastet vi den ideen og begynte å jobbe med filmmanuset. Men etter en viss modning gjorde vi retrett og gikk tilbake til den originale ideen. Vi gjorde et titalls intervjuer med folk i forskjellige aldre som hadde et forhold til filmen.

Det viste seg at filmen Stalker var en skjellsettende opplevelse for mange i  generasjonen som vokste opp på 80- og 90 -tallet. Veldig mange så filmen i overgangen mellom de sene tenårene og tidlig i tjueårsalderen,  på et tidspunkt i livet der identiteten skapes og får sine faste konturer. Filmen kan derfor sees på som en slags overgangsrite mellom ungdoms- og voksenverdenen.
Filmen beskriver en reise, en ekspedisjon ledet av en Stalker som tar sine to klienter med  til et sted der det angivelig skal finnes et rom som har potensial til å oppfylle en persons innerste ønsker. Dette stedet kalles sonen.

I Verks versjon anvender vi folks minner om filmen og lar dem fortelle små historier og anekdoter fra en periode i livet der identiteten fortsatt er skjør. Det viser seg at ingen helt husker hva som skjedde i filmen, og ingen klarer helt å beskrive hva sonen er for noe. De husker at det var uhyre viktig, men hva det var er ikke helt klart for dem idag. Slik blir forestillingen et regnskap over et antall beskuelser, glemsler og feiltolkninger.

Les mer om Stalker her. (In English)